K F Olsen

Artikkelen som skildrer barneminister Kjersti Toppes initiativer for å øke fødselstallene i Norge, bringer frem en interessant diskusjon om foreldreskapets utfordringer og gleder. Mens den kaster lys over mulighetene og hverdagslykken som kan komme med å ha barn, synes den også å unngå de dyptgripende utfordringene som mange norske familier står overfor, særlig de som ikke har samme ressurser som Toppe og hennes politiske kollegaer.

Ved å fokusere så sterkt på de positive aspektene, uten å adressere de reelle og ofte vanskelige realitetene mange opplever, kan budskapet føles frakoblet og potensielt utelukkende.

For å adressere lavere fødselstall og gjøre det mer attraktivt for alle å få barn, er det flere tiltak som kan vurderes. Her er noen forslag:

1. Boligstøtte for familier i trange kår: Innføre eller forbedre programmer som gir økonomisk støtte til familier som trenger større boligareal for å akkommodere flere barn. Dette kan inkludere subsidiering av husleie eller bistand til kjøp av bolig.
2. Mer fleksible arbeidstider og sterkere permisjonsrettigheter: Gjøre arbeidsmarkedet mer tilgjengelig for foreldre ved å tilby mer fleksible arbeidstider og sterkere permisjonsrettigheter, noe som kan hjelpe foreldre å balansere jobb og familie bedre.
3. Økonomiske insentiver for å ha flere barn: Økte barnetrygder og skattefordeler for familier med flere barn kan gjøre det økonomisk mer attraktivt å utvide familien.
4. Utdanningsstøtte og gratis barnehage: Tilby gratis eller svært subsidiert barnehage, samt støtte til videreutdanning for foreldre. Dette reduserer den økonomiske byrden på familier og gjør det mer overkommelig å ha flere barn.
5. Bedre offentlige tjenester og støtte til barneoppdragelse: Tilrettelegge for bedre og mer tilgjengelige tjenester som helsestasjoner, familieplanlegging, og støttegrupper for foreldre, spesielt i lavinntektsområder.
6. Fokus på realistiske fremstillinger av foreldreskap: I stedet for kun å fremheve idyllen, bør også de mer krevende aspektene ved å ha barn diskuteres åpent for å gi en mer balansert forståelse av hva foreldreskap innebærer. Dette kan bidra til å sette realistiske forventninger og bedre forberede potensielle foreldre.
7. Inkluderende politikkutvikling: Invitere representanter fra alle samfunnslag, inkludert de med strammere økonomi og som bor under mindre ideelle forhold, til å bidra i utformingen av politikk. Dette kan sikre at tiltakene som utvikles er relevante og tilgjengelige for alle deler av befolkningen.

Ved å implementere en eller flere av disse forslagene kan det potensielt skapes en mer inkluderende og attraktiv ramme for å få barn i Norge, som adresserer både de daglige gledene og utfordringene ved foreldreskap.

Kilde: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xmPA7n/lave-foedselstall-i-norge-seksbarnsmor-og-barneminister-kjersti-toppe-setter-ned-utvalg

KI-assistert

-Knut

Min kommentar til energidepartementet med Terje Aasland:

Jeg mener Terje Aasland gjør en riktig vurdering ved å støtte videre leting etter olje gjennom TFO-ordningen. Dette sikrer at Norge kan opprettholde arbeidsplasser, fortsette å støtte fellesskapet og fortsette velferdsøkningen for Norge🇳🇴

Samtidig mener jeg at Terje burde være like vennlig til utredning og forskning på atomkraft som et fremtidig supplement til olje, for å sikre en mangfoldig og bærekraftig energimiks i landet. Spesielt mtp. det enorme energibehovet datasentrene har. Ved å holde døren åpen for begge disse energikildene, kan vi bygge en robust energipolitikk som balanserer økonomiske behov med miljømessige hensyn.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utlysning-av-areal-gjennom-tfo-2024/id3037896/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240508-12:11%20PM

-Knut

Å skape minneverdige matopplevelser handler ikke bare om å tilfredsstille smaksløkene, det handler også om å ta gjestene med på en reise gjennom ulike smaker, aromaer og overraskelser. Dette var akkurat hva Renaa restaurant i Stavanger leverte da mine hjørnesteinsvenner og jeg besøkte dem for en uforglemmelig kveld.

Fra det øyeblikket vi trådte inn gjennom dørene på Renaa, ble vi overveldet av en varm og innbydende atmosfære. Servicen var upåklagelig, og vi følte oss umiddelbart velkomne. Men det var selvfølgelig maten som var hovedattraksjonen, og Renaa skuffet ikke.

Første rett: En følelse av å sparke nede i fjærsteinene

Som min venn Gjermund så treffende uttrykte det, den første retten fikk oss til å føle at vi var å sparket nede i fjærsteinene. Denne retten satte tonen for resten av måltidet.

Rett 9: Blåskjell/kamskjell med smak av toastet gjær

En uventet kombinasjon av smaker som minnet om toastet gjær(blåskjellet). Denne retten viste virkelig Renaa’s kreative tilnærming til matlaging og evnen til å overraske og begeistre en sannhetsorientert og kritisk gjeng.

Rett 10: En smak av salsa/Mexico

En eksplosjon av smaker som tok oss med på en kulinarisk reise til Mexico. Denne retten var en hyllest til det mexicanske kjøkkenet og beviste Renaa’s allsidighet og evne til å utforske ulike kulturelle smaker.

Rett 13: Grillet kamskjell med chorizo-lignende smak

En genial kombinasjon av sjømat og krydret chorizo-smak som virkelig satte smaksløkene i gang. Denne retten var et eksempel på Renaa’s evne til å skape harmoniske smakprofiler som utfordrer forventningene.

Rett 14: Utsøkt surdeigsbrød

Ikke undervurder kraften i et godt brød. Renaa leverte en mesterlig utført surdeigsbrød med en porøs skorpe og en lav tyggemotstand. Et brød så godt at det kunne vært en rett i seg selv. Noe som det faktisk var.

Dessert: Utsøkt avslutning

Som prikken over i-en var desserten en uforglemmelig avslutning på vårt gastronomiske eventyr. En perfekt balanse mellom søtt, syrlig og fermentert?, som etterlot oss i ren lykke. Her tar de sjanser med smakene og lykkes!

Jeg vil takke Jens Erich for hans vertskap/ledelse under hele helgen og for den fantastiske turen til Preikestolen. 🙏🏼

Alt i alt var vårt besøk på Renaa restaurant en opplevelse vi sent vil glemme. Fra den første bitten til den siste smaken, ble vi tatt med på en reise gjennom smak og kreativitet. Renaa leverte på alle områder: service, smak, atmosfære, overraskelse, kreativitet og lidenskap.

Vi er en gjeng som er opptatt av progresjon og utvikling og for å servere en liten bagatell av kritikk til restauranten, så måtte det bli at man kunne tenke seg en utsikt å nyte måltidet til.

Det skal nevnes at vi hadde fylt utsiktskvoten den dagen da😅

---

Kilder: Renaa Restaurant

-Knut

I det jeg dykket ned i noen nylige rapporter, slo det meg hvor alvorlig beredskapssituasjonen i Norge faktisk er. Det har kommet frem at det er en alarmerende mangel på tilfluktsrom i landet, noe som dekker bare halvparten av befolkningen. Dette setter oss alle i en potensiell fare dersom en krise skulle oppstå, og krever umiddelbar oppmerksomhet og handling.

Siden 1948 har over 21 500 tilfluktsrom blitt etablert over hele Norge, designet for å beskytte 2,6 millioner mennesker. Dette kan høres imponerende ut, men når man ser nærmere på det, er det langt fra nok til å møte dagens behov. Moderne krav til sikkerhet og funksjonalitet blir ikke møtt, og en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt i 2017 viser at mange av disse tilfluktsrommene er utdaterte.

Jeg mener at det er på høy tid at Oslo bystyre og regjeringen tar grep. Vi trenger en grundig gjennomgang og oppdatering av de eksisterende tilfluktsrommene, og det må etableres vedlikeholdsrutiner som sikrer at rommene kan tilby den nødvendige beskyttelsen.

Informasjon om tilstanden og plasseringen av tilfluktsrommene må være lett tilgjengelig for alle. Det er viktig at denne informasjonen deles gjennom effektive kanaler, slik at innbyggerne kan ta proaktive skritt for sin egen sikkerhet.

Som innbygger i Oslo, og som en del av dette samfunnet, føler jeg det er min plikt å stå opp for et tryggere Norge. Vi kan ikke sitte stille og vente på at en krise oppstår uten å ha nødvendige beredskapstiltak på plass.

Hvor finner du ditt tilfluktsrom? Link: https://kart.dsb.no/share/f1f51e6fb940

Lovdata: https://lovdata.no/artikkel/beredskap__tilfluktsrom_og_varsling/3877

Kilder:

For framtiden.
-Knut

Gratulere med arbeidernes fridag Norge 🇳🇴

Energikommisjonens arbeid https://energikommisjon.no/ og deres utgitte anbefalinger må sees i lys av den overordnede målsettingen, slik den er formulert i § 1-2 i energiloven: å sikre at alle aspekter av energiproduksjon og -forbruk utføres på en måte som er samfunnsmessig rasjonell. Dette inkluderer produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling, og bruk av energi, hvor både allmenne og private interesser skal vektes nøye. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-06-29-50/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

I denne sammenhengen legger kommisjonens fokus på energieffektivisering, økt kraftproduksjon gjennom fornybare kilder, og nettforbedringer grunnlaget for en strategi som synes å være i tråd med lovens intensjoner. Ved å foreslå tiltak som minst 20 TWh i energieffektivisering og minst 40 TWh i økt kraftproduksjon innen 2030, adresserer kommisjonen direkte behovet for en mer bærekraftig og effektiv energibruk som kan møte det økende kraftforbruket samtidig som det tar hensyn til miljømessige og samfunnsmessige interesser.

Det er imidlertid viktig å merke seg at lovens bredere perspektiv også åpner for vurdering av andre energikilder, inkludert de som kan være kontroversielle eller mindre etablerte i den norske energisammensetningen, som atomkraft. Å utelate en grundig analyse av atomkraftens potensielle rolle i Norges energifremtid menerr jeg må sees på som et oversett aspekt i kommisjonens tilnærming, spesielt gitt atomenergiens kapasitet til å levere høykapasitet, lavkarbon energi som kan supplere fornybare kilder og ytterligere styrke energiforsyningens sikkerhet og bærekraft.

Ved å inkludere en slik vurdering ville kommisjonen ikke bare utvide det samfunnsmessige rasjonalitetsbegrepet ved å ta hensyn til en bredere portefølje av energikilder, men også sikre at alle potensielle private og allmenne interesser vurderes i tråd med energilovens formål. Dette inkluderer å vurdere de langsiktige fordelene og risikoene forbundet med ulike energikilder, deres økonomiske levedyktighet, sikkerhetsaspekter, og deres evne til å bidra til Norges energiuavhengighet og forpliktelser i forhold til klimaendringer.

En helhetlig tilnærming, som også vurderer atomkraftens rolle, kan bidra til å sikre at Norge ikke bare oppnår sine kortsiktige mål om økt energieffektivitet og fornybar energiproduksjon, men også posisjonerer seg for langvarig, bærekraftig energiuavhengighet og -sikkerhet, i tråd med energilovens overordnede formål.

Dette uroer meg.
Atomkraft blir ikke nevnt i pressemeldingen til energikommisjonen 1. februar 2023:

Personlig er jeg overbevist om at nukleær kraft representerer en vital komponent i Norges fremtidige energiportefølje. Denne overbevisningen stammer fra min vurdering av både de varierte perspektivene rundt atomkraft og de komplekse beslutningene vi som samfunn står overfor.

Gitt de økende energikostnadene som utfordrer både individer og næringslivets konkurranseevne, samt det presserende behovet for stabil energiforsyning – eksempelvis Googles datasenter i Skien, som forventes å forbruke ca. 5% av Norges totale energitilførsel – er behovet for pålitelige og bærekraftige energiløsninger åpenbart.

I lys av de akutte klimautfordringene og behovet for en sikker fremtidig energiforsyning, mener jeg at atomkraft må vurderes seriøst som en del av løsningen.

Energikommisjonen, oppnevnt av energidepartementet, har et mandat som dekker flere sentrale områder som er direkte relevante for diskusjonen om nukleær kraft:

1. Påvirkning fra raskt skiftende energimarkeder: Atomkraft tilbyr en stabil og pålitelig energikilde som kan bidra til å dempe effekten av markedsfluktuasjoner og sikre energiuavhengighet/energioverskudd.
2. Utvikling i kraftforbruk: Med forventet økning i elektrifisering og digitalisering, kan nukleær energi møte det stigende energibehovet uten å øke klimautslippene.
3. Potensial for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon: Selv om oppstarts- og avviklingskostnadene er høye, kan langsiktig drift av nukleære anlegg tilby konkurransedyktige strømpriser på grunn av lave driftsmarginer.
4. Forsyningssikkerhet: Atomkraftverk er mindre utsatt for ytre påvirkninger som klimaendringer og kan levere kontinuerlig kraft, noe som styrker forsyningssikkerheten.
5. Interessemotsetninger i energipolitikken: Å integrere nukleær kraft krever en omfattende dialog som balanserer miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige interesser.

Men før jeg går videre med dette forslaget, ønsker jeg å ta opp et sentralt tema knyttet til Energikommisjonens arbeid. Utifra det jeg leser av de tre rapportene publisert på deres hjemmeside, synes det ikke å være tilstrekkelig vurdering av potensialet og utfordringene knyttet til atomkraft. Dette får meg til å stille spørsmål ved kommisjonens integritet og kompetanse. 

Altså… Hvor mange økonomer trenger du i en kommisjon som skal planlegge samfunnets kraftbehov for fremtiden?

Derfor foreslår jeg at kommisjonen inkluderer eksterne uavhengige utredninger fra kompetente nukleære fysikere, med aktuelle eksempler fra land hvor atomkraft er aktiv og utbredt. Dette vil gi oss verdifull innsikt og bidra til en grundigere og mer balansert diskusjon om atomkraftens rolle i Norges energifremtid.

Kilde: https://energikommisjon.no/eksterne-utredninger-for-energikommisjonen/

-Knut

Fire år har passert siden Frognerhjemmet i Erling Skjalgssons gate 25 ble solgt for den formidable summen av 170 millioner kroner, et salg som vekket oppmerksomhet og forhåpninger i ett av Oslos mest ærverdige nabolag. Kjøperne, Backe Prosjekt og Oslo House med Utviklingsleder Bjørnar Johnsen i spissen, lovet femtitalls leiligheter, universell utforming, og en revitalisering som skulle ære områdets historiske karakter. Men i dag, fire år senere, står tomten fortsatt ubrukt, et stille vitnesbyrd om løfter som forsvant like raskt som de ble gitt.

Urealiserte løfter og ubrukte tomter

Bilde hentet fra Frognerkirke.no. Idag ser det sånn ut:

Urealisert. Bilde hentet fra Oslohouse.no

På papiret var planene for Frognerhjemmet imponerende. En kombinasjon av moderne boenheter integrert i Frognerstrøkets historiske kvartalsstruktur, komplett med heis og tilgjengelighet for alle livsfaser. Men den faktiske fremdriften – eller mangel på sådan – forteller en annen historie. Etter fire år med venting er det ikke mye mer enn en inngjerdet tomt å vise til. Denne inaktiviteten stiller spørsmål ved Backe Prosjekts og Oslo Houses kapasitet og vilje til å realisere sine ambisiøse planer.

Samfunnsansvar i skyggen av profitt

Urealisert. Bilde hentet fra Oslohouse.no

Bilde hentet fra Frognerkirke.no. Idag ser det sånn ut:

Tomtens stillestående tilstand er ikke bare en frustrasjon for naboer og lokale myndigheter; den er også en tapt mulighet for å adressere noen av Oslos mest presserende boligbehov. I en tid hvor byen er vertskap for flyktninger, kunne Frognerhjemmet ha vært et boligkompleks som favnet alle sosiale grupper. I stedet står tomten som et symbol på forsinket utvikling og forsømte muligheter.

Broen til grunnrenteskatt

Illustrasjonsfoto genererert av KI

Dette bringer oss til diskusjonen om grunnrenteskatt, en potensiell løsning som kan motvirke nettopp denne typen spekulativ tomteståing. Grunnrenteskatten tar sikte på å beskatte den underliggende verdien av land, uavhengig av hvordan det er utviklet, noe som presser eierne til å utnytte landet effektivt eller selge det til noen som vil. I tilfellet med Frognerhjemmet, kunne en slik skatt ha vært en katalysator for utvikling, eller i det minste en motivasjon for å raskt sette i gang med byggeprosjektet.

Et kall til handling

Det er på tide å stille spørsmål ved Backe Prosjekt og Oslo House sin rolle i dette spillet av forsinket urban utvikling. Har de tatt sitt samfunnsansvar på alvor, eller har profittjaget skygget for deres forpliktelser overfor lokalsamfunnet? Det er også på tide for lokale myndigheter å revurdere verktøyene de har til rådighet for å håndtere slike situasjoner, hvor grunnrenteskatten kan være en del av løsningen.

Som en by og som et samfunn må vi være villige til å utfordre status quo og søke etter løsninger som fremmer rask og inkluderende urban utvikling. For hvert år Frognerhjemmet står ubrukt, går vi glipp av muligheten til å bygge et sterkere, mer samlet samfunn. Vi må stille høyere krav til utviklerne.

Relaterte artikler:

https://www.finansavisen.no/nyheter/bolig/2020/06/12/7537589/frogner-menighet-selger-attraktivt-gamlehjem-kjopere-kan-bli-pal-gundersen-ivar-tollefsen-kommunen-eller-obos
https://www.frognerkirke.no/frognerhjem.htm
https://www.estatenyheter.no/bolig/kjopte-tomt-pa-frogner-for-a-bygge-boliger/270603
https://www.estatenyheter.no/aktuelt/det-bygges-for-mye-likt-i-oslo/264471

Meg, min kone Eva og sønn Gustav i Erling Skjalgssons gate

Som naboer til det som en gang var Frognerhjemmet, kjenner min familie og jeg på en skuffelse over situasjonen som har utspilt seg de siste fire årene. Når vi går i gaten vår blir vi minnet om det uforløste potensialet til denne tomten, hvor det i stedet for et levende boligkompleks, kun står en tom og forlatt bygning.

For oss er det vanskelig å forstå hvorfor det ikke skjer noen fremgang. I vårt nabolag er behovet for flere boliger åpenbart, og vi hadde håpet at utviklingen av denne eiendommen kunne bidratt positivt til lokalmiljøet. Det hadde vært fantastisk å se nye naboer flytte inn, kanskje også familier eller personer som har kommet til Norge på flukt fra vanskelige situasjoner og som trenger et trygt sted å bo.

Teksten er skrevet med hjelp av KI som verktøy.
-Knut